Gården Siljeholt eller området, går ihvertfall helt tilbake til 1593 i henhold til boken av O. Rygh "Norske gaardsnavne". Der er området-gården omtalt som "Sillieholdt" el. "Silleholt". Navnet kommer fra/av tresorten "Selje".

Men det er mye som kan tyde på at denne plassen allerede for  3000-4000  år siden var bebodd, da det er registrert 4 funn fra oldtiden, som er oppbevart/registrert i Oldsaksamlingen. Disse funnene ble registrert og levert inn  i 1901 og 1902.  Det er dessverre ikke noe data på hvem som leverte inn disse funnene eller hvor de eksakt ble funnet på gården/området.

"Sneldehjul" eller spinnehjul i sandsten - registreringsnr. 434 i Oldsakssamlingen - funnet på Siljeholt gård - 4,1 cm i diameter. Dette funnet ble levert inn i 1902.

I forhold til jordbruk og som gårdsbruk, kan mye tyde på at det har vært flere bosetninger i området og at det først på 1600-tallet ble opparbeidet jord og at man drev gårdsbruk. Vi har også fått bekreftet muntlig at området også kan ha blitt brukt som militærleir, hvilket styrker teorien om at jordkjelleren på gården har vært brukt som "kruttlager" eller lager for ammunisjon. Et spennende tema, som vi forsker videre på.

Fra "militært manntall fra Østfold - 1697", kan vi lese at Biørgen Hansøn, Silleholt, var registrert soldat. I feltet anmerkninger så kommer han fra en frigård. Den gangen betød dette at Siljeholt var en selveid gård, hvilket var ganske uvanlig på den tiden, da de fleste gårder var i eie av kongen eller kirken.

For å bli selveid gård, måtte de som leide gården ha bodd og drevet gården i minst 4 år.

Ut av dette kan man tenke seg at Siljeholt var en betydningsfull gård i distriktet og at den var bemidlet.

Fra ca. 1700 og frem til dagens bygninger ble satt opp på gården, er det sannsynlig at det har vært skiftende bygningsmasse. Vi vet med sikkerhet at det stod et annet bygg der våningshuset nå står i dag og at det forrige huset antagelig ble revet rundt 1880-1885. I tillegg har det også vært en smie på gården, hvilket mange gårder hadde på 1800-tallet. Smia ble antagelig revet en gang på 50-tallet. Restene etter smia kan sees så vidt på bilde av gården fra 50-tallet.

Ekstraskatt i 1711 - kopi av boken for Aremarch Sogn. (se på høyre side i boken)

I og med at Siljeholt gård betalte ekstraskatt, så var gården i full drift med jord og dyr rundt 1700.

Fra boken "Gamle slekter i Marker" av Martha Østensvig kan vi lese: "Hans Hansen , Bergstrøm f. 1732, som han alltid kaltes, var sønn av Hans Olsen, Sillieholt, g.m. Gro Jørgensdatter. Hans Olsen, hadde også navnet Hans Olsen, Næs, fordi han eide deler av gården Næs/Nes ved Strømsfoss Mølle. Jens Nielsen Næs, som nevnes som en av oppsitterne på Bergstrøm gård i 1729, hadde nemlig delt gården Næs/Nes mellom sin sønn Daniel og sin datter Anne Jensdatter, Næs.

Hans Olsen, Sillieholt kjøpte halvdelen av Daniels gård den 4 januar 1742. Hvorvidt dette var tilleggsjord, eller om dette er første gangen Siljeholt gård blir opparbeidet som gårdsbruk, vites ikke. Iallefall er hele området som omhandler gårdsbruket da ca. 200 da innmark (estimert )og  ca. 3000-4000 da skog/utmark.

Det er svært sannsynlig at Hans Olsen, Sillieholt på den tiden var en svært formuende mann. Hans sønn Hans Hansen, Bergstrøm kjøper senere Bergstrøm gård, som på den tiden var "Krongods" og en svært viktig gård i lokalsamfunnet og ble senere både skole og poståpneri.

Bergstrøm gård - tidlig på 1900-tallet (postkort)

Ovn fra Moss Jernverk 1769.

I jordkjeller'n fant vi samme type ovn som på bildet. Ovnen eller ovnsplatene lå halvveis begravet blant høy og knusktørr jord. Ovnsplatene er i ganske bra forfatning. Denne ovnen er det kun registrert 3 stk av i Norge - en i Moss på museum - en på Rød Herregård og denne på Siljeholt gård. Det er vel lite trolig at denne ovnen har stått i et lite hus eller på en husmannsplass ???. Dette styrker teorien om at det har vært en stor bygning på gården rundt 1800, eller kanskje før dette, som antagelig var ganske staselig. Denne ovnen veier komplett ca. 400 kg og det sier seg selv at det var et stort prosjekt bare å frakte den fra Moss Jernværk på 1700-tallet og sette den opp i bygningen. Spesielt billig har den vel heller ikke vært. Vi planlegger å restaurere ovnen i nær fremtid og har konsultert fagekspertise på området.

Nes/Næs gård hadde frem til dette vært en stor gård i distriktet. Av andre nabogårder var det Strøm gård, som også var en stor gård med mange husmannsplasser. Blant annet Øvre - og Nedre Vaala, samt Vestre Torget (avmerket på kartet nedenfor, som Torget - rett nord for gården), som grenser inn til Siljeholt gård.

På Øvre Våla, kan man fremdeles se rester etter bosetning. På befaring sommeren 2007, så kunne vi registrere at en gammel svartovn stod ute på området, som antagelig har stått på kjøkkenet i huset. Det var ganske synlige rester etter bosetning på området.

En annen gård, som var meget stor på den tiden - kanskje en av de største i bygda, var Fosbye gård. I 1801 kan vi lese av folketellingen at det var hele 8 husmannsplasser og tilsammen 44 personer registrert på gården.

Gårdene Fosbye, Bergstrøm, Næs, Siljeholt og Aslakstrøm har hatt svært nær tilknytning til hverandre fra 1700 og frem til midten av 1800-tallet. Under menyvalget "slektshistorie" kan du lese mer om den nære familie tilknytningen gårdene Siljeholt og Aslakstrøm har hatt opp igjennom tidene.

Kart over området som viser et utsnitt av Aremark fra 1600-tallet. Siljeholt ligger omtrent midt på bildet og du kan se Nes/Næs gård avmerket rett til høyre for Siljeholt på kartet. Siljeholt gård ser ut til å ha hatt en svært sentral beliggenhet i bygda på den tiden. Siljeholt ligger plassert i et veikryss og kanskje det har vært skyss stasjon her? Mange av de veiene som fører inn til gården på kartet, eksisterer ikke lenger i dag, men vi mener å kunne se rester etter dette i skogholtet rett syd-vest for gårdstunet.

Hovedveien over til Rakkestad og til Oslo gikk forbi Siljeholt gård på den tiden.

Sagnet og ryktene forteller videre at det skal ligge en svensk soldat sammen med sin hest begravet innerst i Kilesjøen etter krigene fra Karl den 12. tid. Vi håper å få til noen "oppdagelsesturer" i skogen, for å kartlegge området noe mer grundig og kanskje finne frem til graven! Det ligger nok mye spennende og gammel historie i området som skal avdekkes de nærmeste årene - håper vi!

Husmannsplasser

Vi har registrert 2 husmannsplasser, som lå under Siljeholt gård. I folketellingen for 1801 så var det registrert 2 husmenn m/jord til gården:

Siljeholthagen hadde nok jord frem til ca. 1860, men etter dette tror vi bare det var en boplass uten jord. Dette kan ha sammenheng med at gården ble solgt i 1861. Hellesåen var husmannsplass under Siljeholt frem til Saugbruksforeningen kjøpte det som i dag er bruksnr. 2 i 1872 (som var et stoirt skogomårde opp mot Kolbjørnsviksjøen og innbefattet Husmannsplassen Hellesåen) og Hellesåen ble nok da solgt og skilt ut som egen gård.

Aremark historielag har satt opp skilt ved husmannsplassen Siljeholthagen.

I FT av 1801 for Ahremarch (folketellingen fra 1801) kan vi lese at det er registrert 12 personer på gården "Sellieholdt - Fuld Gaard" Det var 2 husmannsplasser registrert til gården. En av disse husmannsplassene var "Hellesaaen", som lå ved Kolbjørnvik sjøen- vest for Siljeholt gård og på veien mot Kilen gård.

Sirie Hansdatter, Siljeholt var husmor og enke, bare 34 år gammel, som styrte og eide gården, sammen med sin søster Lisbet Hansdatter, Siljeholt, 25 år gammel. I tillegg hadde de en tjenestepike - Elise Torchelsdatter - 26 år, samt en tjeneste dreng/gårdsgutt - Johannes Børgesen, 33 år. Han var i tillegg registrert som geværsoldat. Kanskje han var satt til å passe på gården og kvinnene? Det må ha vært en ganske stor utfordring i så ung alder å ha ansvaret for en stor gård, med 2 husmannsplasser på den tiden.

Sirie og Lisbet var begge døtre av Hans Olsen (Nes), Siljeholt (se ovenfor) og overtok nok gården på slutten av 1700-tallet når faren dør. I tillegg hadde de også en bror - Hans Hansen, Bergstrøm, som også dør - 68 år gammel i 1800. Hans Hansen må ha vært en ganske formuende mann siden han eide Bergstrøm gård, som på 1600-tallet var erklært krongods av kongen. Bergstrøm var på den tiden en meget staselig gård, som dessverre brenner helt ned i 1827.

Siri var enke i 1801, men hvem hun var gift med og ble enke etter, har vi ennå ingen opplysninger om.

De andre personene som var registrert på gården og den ene husmannsplassen Hellesaaen var;

De siste registrerte personene på gården og som bodde på den andre husmannsplassen Siljeholthagen var:

 

Frem til 19.8.1845 var Siljeholt gård ett bruk, men fra denne dato ble det registrert og utskilt det som i dag er bruksnummer 3 fra gården. Dette er nabogården, som ble kjøpt av Saugbruksforeningen og forpaktet bort.

Av det vi så langt har kunnet registrere, så ble Saubrugsforeningen formelt stiftet i 1859 og således kan salget av bruksnr. 3 ikke ha vært til Saugbruksforeningen, men den sammenslutningen som muligens var forløper til selve stiftelsen av selskapet. Det kan også være at salget ble gjennomført til en privatperson eller andre vi ikke kjenner navnet på i skrivende stund, men dette gjenstår å forske videre på.

   

                                                              

Kopi fra boken "800 Halden profiler" av Edvin Haug. Anne Emilie's far overtok gården fra sine foreldre en gang mellom 1830-1835 og eide denne frem til han dør i 1860.

Av boken til Olav Hanaas - "100 år med herredstyremøter i Aremark", så kan vi dessverre ikke finne noen opplysninger om at Jens Johannesen, Siljeholt har vært ordfører i kommunen, men han var en svært aktet og respektert person i kommunen og hadde flere sentrale og viktige verv i ulike kommiteer.

Av Aremark "Mini" 1796-1814 kan vi lese at;  1 aug, 1809, fødte Sirie Hansdatter og Johannes Andersen en sønn. Det er trolig at Sirie gifter seg for annen gang med Johannes Andersen - husmann på Hellesåen (dette er ikke verifisert) og får sitt eneste barn.

Videre kan vi lese i Aremark "Mini" 1814-1834 over "confirmerede drenge" at Jens ble konfimert i Aremark Kirke som konfirmant nr.  1 den 12 oktober 1823. (Jens Johannesen ble døpt den 21 august 1809.)

Som det fremgår av kopien/faksimile ovenfor, dør Jens Johannesen  - bare 51 år gammel og hans kone året etter - hun også ganske ung, bare 46 år.

Dette må ha vært en stor tragedie for lille Anne Emilie.

Anne Emilie Jensdatter, Siljeholt bor under FT i 1865, på gården Flevig Søndre, i Aremark og ble kanskje adoptert bort, i og med at begge hennes foreldre dør når hun bare er 5-6 år gammel.

Fra FT 1865, er det helt andre personer registrert på gården og vi er ikke sikre på når Siri og Lisbeth, som styrte og eide gården i 1801 dør eller flytter og gården blir solgt/overdratt til Siri's sønn Jens Johansen Siljeholt.

Jens Olsen, Fosbye, f. 1833, - er registert som Husfader og gårdbruker/selveier på gården i 1865. Han er gift med Karoline Simensdatter, f. 1843 og de har ingen barn.

Jens Olsen, Fosbye var fetter av Hans Petter Aslakstrøm og som sin fetter så vervet han seg etterhvert til det militæret og ble sersjant ved det "Fredrikstenske Musketerkorps". Etter sin militære karriere ble han senere slusemester ved Strømsfoss sluser. Strømsfoss sluser ble bygget i perioden 1859-1860 og han var  den første "slusemesteren" etter at kanalen ved Strømsfoss stod ferdig bygget.

Jens Olsen, Fosbye, var sønn av Ole Amundsen Fosbye, f. 1800. Ole Amundsen var nevø til Hans Petter Aslakstrøm.

Jens Olsen, Fosbye må ha ervervet/kjøpt gården en gang mellom 1861-1862, etter at tidligere eier Jens Johansen Siljeholt og hans kone Anne dør i 1860-1861 og lille Emilie må flytte fra barndomshjemmet.

Av skifteprotokollen for Idd/Marker er det den 08.08.1861 avholdt skiftesamling på gården Siljeholt, etter avdøde Jens Johansen Siljeholt. Dette er 4 dager etter at hans kone Anne dør og det er vel sannsynlig at gården da, eller rett etter dette blir solgt til Jens Olsen, Fosbye.

Går vi nå litt tilbake i tid, og ser litt på slektsskapet og eierforhold mellom gårdene på denne tiden, så er det slik at Jens Olsen, Fosbye's, (som nå eier og driver gården), farmor Anne Iversdatter Maarød, hadde vært gift med Hans Hansen, Bergstrøm (Anne og Hans fikk ingen barn sammen), som vokste opp på Siljeholt og var sønn av Hans Olsen, Siljeholt.

Anne Iversdatter Maarød er enke og bor på gården Bergstrøm, som da er delt i 2, hvorav den andre er Aslakstrøm gård, som hun også eier.

I 1865 er det ytterligere 6 personer til som er registrert på gården Siljeholt, hvorav 2 tjenestepiker  og 1 legdslem.

Den 1.10.1872 skiller så Jens Olsen Fosbye, Siljeholt, ut det 3dje bruksnummeret/arealet fra gården og selger dette til Saugbruksforeningen. Dette er et stort skogsområde, hvor blant annet husmannsplassen Hellesaaen ligger -opp mot Kolbjørnsvik sjøen.

I 1883 overtar/kjøper Kristoffer Hansen, Aslakstrøm, gården av sin fars fetter Jens Olsen Fosbye, Siljeholt. Kristoffer Aslakstrøm er yngste sønn av Hans Petter Aslakstrøm og han gifter seg samme år som han overtar gården.

Jens Olsen Fosbye og kone Karoline Simensdatter er bosatt på gården Lundestad i h.h.t Folketellingen av 1900 og det er trolig at de har flyttet dit etter at de solgte gården til Kristoffer Hansen Aslakstrøm. 

Jens Olsen Fosbye er registrert som "gårdbruksarbeider" og eier ikke gården. Lundestad var en liten plass som tilhørte Nes gård og antagelig er det Karoline's bror som er eier av Nes gård på den tiden. På Lundestad er det også registrert en adoptivsønn eller en gutt som de har tatt til seg - Ernst Ludvig Larsen - 8 år.

Fra gårdsmartrikkelen av 1886 går det frem at gårdsnr. 72 bruksnr. 111a1 eies av Kristoffer Hansen, Aslakstrøm og at de 2 andre bruksnr. 111a2 og 111b er registrert på Saugbruksforeningen i Halden.

I 1887 kjøper Anton Hansen, Aslakstrøm (Siljeholt) gården av sin bror Kristoffer Hansen, Siljeholt. Det vil si at Kristoffer overtar gården Aslakstrøm, hvor Anton var odelsgutt og bodde. På denne tiden hadde man allerede påbegynt nytt våningshus på Siljeholt og Anton sluttfører arbeidet med å bygge og å oppføre det våningshuset som vi ser i dag.

Grøftekart over innmark på Siljeholt gård - tegnet av Johs. Iversen, Halden - datert 01.11.1906.

Etter at Anton's eldste sønn Hans Petter dør i 1918, kommer gården inn i en periode med store vanskeligheter. Dette kan ha sammenheng med at Anton tar dette svært tungt og gården ikke blir skjøttet på en slik måte som den burde ha vært gjort. Anton tar stadig opp lån og til slutt må han resignere og selger gården til sin sønn Anders Siljeholt og Holm Hansen Lervig i 1924.

 

Holm Hansen Lervig - tegnet av Randi Siljeholt, datter av Anders Siljeholt.

                                                                  

Nabogården Østre Siljeholt ligger ca. 250 meter fra gårdstunet til Siljeholt gård. Gårdene blir nevnt/beskrevet som Vestre og Østre Siljeholt på offisielle kart, men i andre sammenheng, som Nordre og Østre. Østre Siljeholt har gårdsnr. 72 br.nr. 3. Østre Siljeholt eies og drives i dag av Frank Arneberg, som er pensjonist, men holder gården fremdeles i hevd på en utmerket måte.

Frank Arneberg er i dag 83 år (2008) og  kunne fortelle at det stod et stort våningshus på gården for over 100 år siden, med ballsal i 2 etg. Dette huset vet vi lite om, men en teori kan være at dette huset ble satt opp da Saugbruksforeningen overtok teigen/bruksnr. 3 i 1845. En annen teori er at dette var et hus som hadde sammenheng med at det var militærforlegning på denne delen av gården rundt 1800. Det gjenstår å forske mer på dette tema, som vi mener har stor historisk interesse og verdi for området og ikke minst kan forklare hvorfor det ligger et kruttlager/ammunisjonslager på eiendommen.

Frank Arneberg mener å huske at det store våningshuset ble revet en gang på 1920-tallet.

Østre Siljeholt ble kjøpt av far til Frank Arneberg - Olai Arneberg i 1946, av en Herr Jäger, som var nazist under krigen og derav ikke fikk konsesjon til å drive jordbruk/gården, etter at krigen var slutt.

I dag består bygningsmassen og tunet på Siljeholt gård av 4 bygninger med variert stil og bygningsår.

Til gården er det ca. 90 mål dyrket mark, som leies ut og i tillegg ca. 510 mål produktiv skog, som forvaltes årlig. Eiendommen grenser ned til Kilesjøen - en arm av Haldensvassdraget, hvor det er rike fiske- og ikke minst bademuligheter. Skogene som tilhører gården, er forvaltet på en utmerket måte gjennom alle år og området bærer preg av at det er rike og gode vekstmuligheter for trær og ikke minst bær. Jordsmonnet er svært godt i området. Det er mye blåbær, tyttebær og ikke minst multer i området, så mulighetene for å plukke store søte blåbær til pannekakene er så absolutt tilstede.

Dagens vei inn til gården og ned til vannet ble påbegynt i 1946. Før dette, var det bare en smal skogsvei inn til gården. Anders Siljeholt, som den gangen bodde i Oslo (Nordstrand), tok tog og buss til Siljeholt om sommeren for å være med på arbeidet med å anlegge en større vei. Han satt også i veistyret i mange år og hver av grunneierne hadde ansvaret for hver sin del av veien, når det gjaldt veivedlikehold.

Av gårdsmartrikkelen av 1950 står det E.H. Lervik og Anders Siljeholt, som eier gården sammen. Gården er pantsatt for 6 mark og 87 øre. Vi tror at dette er en skrivefeil - det skal være H.H Lervig og ikke E.H. Lervig.

På 60-tallet ble gården leid bort til familien Johan Lervik. I 1971 overtok Karin Siljeholt gården og har siden den tid vært i familiens eie. Karin Siljeholt's far har holdt skogen i hevd i alle år og den har vært skjøttet meget bra og gitt meget god avkastning.

 

 

 

Bildet av familien Siljeholt foran våningshuset/hovedbygningen. Vi tror at bildet må være tatt i ca 1903 - 1904

Fra venstre:  Anton, Hans Petter, Fredrikke, Marie, Kristoffer (min bestefar) og Anders.

Den gangen kan vi se av bildet at fargen på hovedhuset var en helt annen enn dagens hvite bygning. 

 

 

Bilde fra "Veslestua"  - en sommerdag en gang på 50-tallet. De to "smukke" damene på trappen er foreløpig ikke identifisert. Legg merke til at takkonstruksjonen den gangen er forskjellig fra hvordan inngangspartiet i dag ser ut. Verandaen eller trappesatsen var da heller ikke innbygget på venstre side slik det er i dag.

 

Flyfoto av gården - tatt antagelig en gang på 50-tallet. Den gangen bestod gården av et vognskjul (ved siden av stabburet) og fjøs/grisehus (i forlengelsen av låven), som dessverre senere ble revet. Fjøset var i laftet tømmer og var nok svært gammelt.

 

Tekst til artikkel; "Artikkelen er hentet fra Travnytt nr. 1 i 1951, og ble skrevet av Kristian Østensvig i forbindelse med "Omer-rasen", som var en meget god traver-rase i gamle dager." Teksten under bilde forteller om Anton Siljeholt sin hjemkomst etter hoppe-utstilling i Fredrikstad i 1893. Der deltok han med "Siljeholtborka" og føllet "Omer Norway" og fikk 3dje premie.

Anton Siljeholt var en meget interessert hestekar og travsportsmann. Han deltok med hoppen på de lokale travkjøringene som ble arrangert.

 

På 80-tallet ble dessverre fjøset revet. Onkel Karsten og skurtresker på Øiestad gård

 

Bilde fra - 80-tallet - da ble det dyrket raps på gården.

Til gården og historien hører det alltid mange spennende fortellinger og ikke minst gjenstander som ofte har stor affeksjonsverdi. En av disse gjenstandene er et tinnfat, som vi ikke kjenner den opprinnelige historien til, men som sikkert har vært i slektens eie i kanskje 200-250 år?

Vi er svært takknemlige for at Aagot Østensvig, som har mange og kjære minner fra gården under sin oppvekst, har gitt dette i gave tilbake til gården og vi skal sørge for at det får sin opprinnelige plass på veggen i veslestua. 

 

Karin og Aagot på Aslakstrøm gård den 14.5.2008 - overlevering av fatet.