Familien Aslakstrøm/Siljeholt

 

 

Sidsel Maria Aslakstrøm  (f. 5.4.1819 d. 10.07.1874) og Hans Petter Amundsen Aslakstrøm (f. 2.1.1807 d. 6.11.1891).
 
Dette er mine tippoldeforeldre på farssiden, og foreldre til min oldefar Anton Siljeholt som bosatte seg på Siljeholt og bygde hovedbygningen på gården på slutten av 1900-tallet.  Martha Østensvig beskriver Hans Petter på følgende måte i boken "Gamle slekter i Marker":
 
"Hans Petter Aslakstrøm nød stor anseelse i bygden, og det stod respekt av hans kløkt og sunde omdømme. Han var med å stifte Aremark Sparebank, og han var medlem av forstanderskapet i hele 38 år.  I den smukke hovedbygning, som han lot bygge på Aslakstrøm istedenfor den gamle, blev også bankmøtene holdt i ca. 15 år.  Han var medlem av representantskapet helt fra det kommunale selvstyrets begynnelse, og han innhadde også ellers en rekke tillitsverv i bygden.  Og han sparte seg ikke, aktiv og full av initiativ som han var." 


 


"Det var en stor og vidløftig husholdning på Aslakstrøm, med de mange barn og de mange gjøremål.  Foruten bankmøtene blev også herredsstyremøtene holdt der i flere år, der holdtes tinget høst og vår, og der var lenge skyss-stasjon.  Men liksom Hans Petter Aslakstrøm selv var en nøyaktig og påpasselig mann i stort som i smått, var hele huset preget av den mest gjennomførte orden i enhver henseende.  Alt var underkastet regnskap og bokføring."
 
"I 1887 solgte Hans Petter gården Aslakstrøm til sin yngste sønn, Kristoffer, men han vedblev å bo der like til sin død. Sterk og frisk var han til sin siste dag, hans hjerne var like klar, hans holdning like rank, og bare det skinnende hvite hår vidnet om at den 85-årige olding for lengst hadde passert støvets år.  Hans begravelse var den største som inntil da var sett i Aremark.  Mere enn 60 hester dannet det lange tog som langsomt fulgte den gamle hedersmann til det siste hvilested på den skjønne gamle kirkegård ved Arens bredder."
 
"Han giftet seg to ganger, første gang med Christine Johanne Iversdatter, Strøm den 3 april 1836. Hun dør bare 30 år gammel den 24 sept. 1848 og begraves den 10 oktober samme år. I sitt andre ekteskap, som han inngikk med Sidsel Maria Christophersdatter den 10 november 1848, fikk han 6 barn, derav min oldefar Anton Siljeholt f. 23.11.1854. Anton giftet seg med Lovise Fredrikke Amundsdatter, f. 2.3.1867. De bosatte seg og eide Vestre Siljeholt og bygde hovedhuset/våningshuset slik det fremstår i dag." 

Hans Petter Aslakstrøm hadde følgende barn i første ekteskap med Christine Iversdatter Strøm:
 
                    Marthe Helene f. 10.06.1836
                    Anne Johanne, f. 16.04.1838
                    Dorthea,           f. 31.01.1841
                    Karen Jørgine,  f. 25.07.1843, d. 01.05.1845
                    Karen Jørgine,  f. 11.11.1846
 
I sitt andre ekteskap med Sidsel Maria Christophersdatter (datter av lensmann Christopher Nielsen fra gården Ruud i Askim), fikk de barna:
  
                   Anton Kristian,      f. 23.10.1849,  d. 3.10.1851
                   Kristine Jacobine,  f. 7.3.1851
                   Julie,                      f. 12.10.1853, d. 8.7.1875
                   Anton,                   f. 23.11.1854, d. 1930
                   Kristoffer,              f. 5.2.1857,     d. 1955
                   Ivar,                      f. 14.7.1861,   d. 28.2.1872

Anton Hansen Aslakstrøm (Siljeholt) - konfirmant, 15 år - 1869


Den 10 juli 1874 dør Sidsel Maria Aslakstrøm - bare 55 år gammel. Hun begraves den 17 juli samme år.

Hans Petter Aslakstrøm dør på Aslakstrøm gård den 6 november 1891 - 84 år gammel.

    

Lovise Fredrikke Amundsdatter og Anton Hansen Aslakstrøm, Siljeholt

Lovise Fredrikke vokste opp på Krosby i Aremark. Krosby ligger på veien til Skodsberg - syd i kommunen. Hun kom til Aslakstrøm som en fattig og ung tjenestepike og forelsket seg i odelsgutten der. Anton og Fredrikke giftet seg i Aremark kirke den 11.12.1888.

Anton var odelsgutten på Aslakstrøm gård, men på grunn av personlige problemer, så ble dette endret til fordel for hans yngre bror Kristoffer, som måtte kjøpe gården Aslakstrøm fri fra odel. Dette skjedde i 1887, hvor Anton isteden overtok Siljeholt gård, som inntil da hadde vært eid av Kristoffer.

Kristoffer Aslakstrøm giftet seg i 1883 med Marie Sofie Bønødegård og de bosatte seg på Siljeholt samme år.

Aagot Østensvig (datter av Anders Siljeholt), bosatt på Nordstrand i Oslo, 88 år i 2008 - forteller om sine besteforeldre:

"Jeg tilbragte de aller fleste sommerne på Siljeholt hos mine besteforeldre og kjente farmor Fredrikke som et muntert, modig og morsomt menneske. Fredrikke var alltid blid og hadde aldri et vondt ord å si om noen. Hun kunne fortelle mange og lange dikt og eventyr og hadde opparbeidet seg en sann fortellerglede. I tillegg likte hun å synge og jeg husker at hun også hadde en flott sangstemme. Fredrikke hadde stor sans for hagen og hadde svært "grønne fingre". Dette ga alltid flotte resultater og hun fikk nærmest alt til å spire å gro."

 Historien forteller videre at hun fikk et amerikansk granateple, som hun tok et lite frø fra, dyrket dette frem og sådde ved siden av veslestua. Dette epletreet stod og blomstret helt til for noen år siden og sommeren 2007 fjernet vi restene av stammen og røttene som var igjen etter over 100 år.

Aagot minnes at alle barnebarna alltid våknet opp til deilige nystekte vafler og hun husker godt at broren hennes kunne spise opptil 10 vaffelplater til frokost !

På den tiden kunne det være ganske tøffe kår, og husfar Anton hadde problemer med helsen og Fredrikke måtte i tillegg til å ta seg av gårdsstell, barna og husarbeide også pleie sin syke mann i mange år.

Anton Siljeholt var en høyreist og flott mann, hvor hans store lidenskap var travhester og travløp. Han hadde også en fantastisk flott håndskrift, hvilket hans sønn Hans Petter også "arvet" - eller kanskje fikk opplæring/trening i av sin far? Etter at hans eldste sønn Hans Petter, døde i spanskesyken i 1918, så ble han sengeliggende til sin død på Siljeholt i 1930. Det er trolig at han tok det tungt at hans meget begavede sønn døde i alt for ung alder.

Anton hadde en fantastisk flott håndskrift, som senere hans sønn Hans Petter skulle videreføre. Fra vårt mangfoldige arkiv på gården har vi skolebøker, brev og annet kildemateriell, som kan fortelle mye om oppvekst, vilkår og hvordan familien levde på den tiden.

Anton og Fredrikke fikk barna:

 

 Sidsel Marie Siljeholt

Sidsel Marie Siljeholt var den siste som bodde på gården, nesten frem til sin død i 1995. Hun ble 98 år gammel og selv i så høy alder, greide hun seg selv på en imponerende måte - uten innlagt vann og toalett i huset. Hun bodde hele tiden i "veslestua" - nøysom som hun var. 

Hun startet sin yrkeskarriere i en kolonialforretning i Asker og senere jobbet hun en tid i tobakksforretningen Undli i Sæterkrysset på Nordstrand. Da hennes mor ble omsorgstrengende, flyttet hun hjem til Siljeholt gård for å ta seg av henne. Hun hadde i den perioden også jobb på meieriet i Halden, og hun syklet den lange avstanden på ca. 4 mil frem og tilbake til jobb. Kanskje dette var noe av årsaken til at hun holdt seg sprek og spenstig gjennom sitt 98-årige liv?

Hun hadde også jobb på Strømsfoss landhandleri (i dag Holth Lanhandleri) og dette var den siste jobben hun hadde før hun gikk av med pensjon.

 

Marie var kjent som en humoristisk dame med ordentlig snert i replikkene! Hun var omsorgsfull, snill, og kjærlig og hadde alltid et godt hjerte til alle i sin familie med en utrolig stor lojalitet.

Gjestfri som hun var, hadde hun alltid mye god hjemmelaget mat, som ble servert når hun fikk gjester.  Det var alltid vanskelig å gå fra bordet før man hadde forsynt seg minst 3 ganger - fortelles det! Det gikk gjetord om hennes mot, styrke og vittighet i bygda.

Hun giftet seg aldri og bodde alene hele livet.

 

Sidsel Marie ca. 7 år gammel (1904) foran våningshuset på gården. Bildet er tatt samme dag, som familiebilde av familien Siljeholt under menyvalget Gårdshistorie.

 

Hans Petter Siljeholt

Hans Petter Siljeholt var en kreativ og fantastisk energisk mann. Det går mange "gjetord" om denne gutten, som i tidlig alder skrev dikt, lagde avis, drev butikken på Strømsfoss og i tillegg utførte hardt skogsarbeide. Han ble betegnet i bygda, som et "overmenneske" ! En av historiene om denne energi bunten, var som følger;  - en dag gikk han på skøyter på isen fra gården og opp til Ørje (22 km) for å kjøpe seg en fin dress. Dette fortonet seg sikkert som en både kald og anstrengende tur på isen om vinteren, hvor det ofte kunne blåse isvind og være kaldt. Etter utført "oppdrag" på Ørje returnerte han samme dag og da han ankom gården på kveldstid, avsluttet han dagen/kvelden med å felle dobbelt så mange trær i skogen som andre på den tiden! det har versert mange gjetord i bygda om denne kreative og energiske mannen, som dessverre så altfor tidlig gikk bort.

Hans Petter og Kristoffer Siljeholt - 1892  - kanskje i forbindelse med julen? (vi tror bilde er tatt på Siljeholt gård - i trappen opp til 2 etasje i våningshuset)

Hans Petter hadde mange flotte evner og blant annet en fantastisk flott håndskrift, hvor han blant annet ble brukt som protokollfører i bygda - håndskriften kan du se nedenfor med utdrag fra " Skrivebog for Hans Petter":

Dessverre døde han i spanskesyken, så altfor tidlig - bare 28 år gammel, men på tross av sin unge alder hadde han allerede satt varige spor etter seg. På gården er det samlet og arkivert alle skolebøkene og en masse brev og dokumenter som beskriver hvordan livet gikk sin gang og hvilke utfordringer man stod overfor - både i gode og dårlige tider.

Vi kommer tilbake med mer stoff om Hans Petter og hans kreative virke.

Dette bildet er tatt i 1916 - to år før Hans Petter døde. Vi ser tydelig en stor, sterk og handlekraftig mann!  I bakgrunnen står hans søster Marie og hans kusiner Julie, Anna og Kirsten Aslakstrøm.

 

Anders Siljeholt

Anders tok politutdannelse, og var ansatt ved Halden politikammer første del av sin yrkesaktive karriere.  I 1927 flyttet familien til Nydalen i Oslo og han fikk da jobb ved Aker politistasjon.  Familien flyttet senere til Bekkelaget og fra 1934 tjenestegjorde han på Bekkelaget politistasjon som lå i Kongsveien 51, og ble der til han gikk av med pensjon.

Politistasjonen i Kongsveien på Bekkelaget lå i det lille bygget nærmest veien. Her var det politistasjon fra 1907-1963. Alle husene er i dag revet. Ned til venstre på bildet går Framveien og ca. 100 meter lenger bort på motsatt side av veien ligger Sportsplassen - trikkestasjon på Ekebergbanen.
 

Her er Anders Siljeholt til høyre avbildet foran Politistasjonen i Kongsveien, sammen med 2 andre kollegaer, som vi ikke har navn på. (bilde er utlånt fra BLF v/Dag Jarnøy)


Anders ble beskrevet som en veldig snill, omsorgsfull, rettferdig og ærlig mann. 

Anders var gift med Signe Kaspara f. Lervig og de fikk barna:

Alle barna vokste opp på Bekkelaget/Nordstrand og bosatte seg også der i voksen alder.

Mange sommere ble tilbrakt på gården og familien storkoste seg  på Sijeholt gård sammen med farmor Fredrikke.

 

Fra venstre; Fredrikke, Aagot. Margrethe, Randi, Signe, Anders og Hans Petter.

Kristoffer Siljeholt

     

Bilder av en stolt gardist - vi tror det er fra perioden  1913-1914

Kristoffer Siljeholt (f. 14.10.1891 d. 11.04.1982) giftet seg med Inga Kopperød (f. 01.12.1898, d. 15.03.1984) Inga var født og oppvokst på gården Kopperød - litt lenger syd i Aremark og hun skulle etterhvert i sitt voksne liv flytte til nabogården Østre Siljeholt og var først kjæreste med Hans Petter Siljeholt, men etter hans død i 1918, så ble det Kristoffer og Inga som ble boende sammen og etterhvert stiftet familie.

Min bestefar Kristoffer var nest eldst i søskenflokken.  Han reiste til Oslo og tjenestegjorde i Garden i 20-årsalderen.  Etter denne perioden fikk han jobb som trikkekonduktør på Ekebergbanen.  Da hans bror Hans Petter dør i 1918, blir hans far syk og sengeliggende og det ble etterhvert svært vanskelige tider på Siljeholt gård.  Han måtte derfor reise hjem for å hjelpe til på gården og bidra til som best han kunne med å holde den i hevd.
 
I 1924 har hans far pådratt gården såpass mye gjeld at de er nødt til å selge gården. Hans bror Anders skulle da sammen med Holm Hansen Lervig kjøpe ut gården og drive denne videre. Deres mor Fredrikke får da bo i "veslestua", med rett til " å fritt å sanke ved i skogen" - som det står i kjøpekontrakten av 1924.

 
Kristoffer måtte etter dette flytte fra Aremark og forpaktet senere flere gårder, hvor han bodde sammen med sin familie; min bestemor Inga og barna Rolf, Karsten og Ingrid.
 
De forpaktet blant annet gården Øiestad i Øymark de aller fleste årene. Den ble senere kjøpt fra Anker-Rasch familien av min onkel Karsten. Gården eies i dag av min kusine Anne Julie Buer og hennes familie.
 
Jeg kjente min bestefar som en veldig karismatisk, humoristisk, pertentlig, snill og omsorgsfull mann. 

Kristoffer og Inga fikk følgende barn:

 

Familien Siljeholt - bak, Karsten og Rolf - foran Inga, Ingrid og Kristoffer. Bildet er tatt foran våningshuset på Øiestad gård i Marker.

Øiestad gård, Marker - bilde tatt i 1959.

Familieselskap på Aslakstrøm gård sommeren 1947

Nederst sittende fra venstre; Karen og Anders Ankerud. (moren til Karen var "helsøster" av Kristoffer Aslakstrøm) Kristoffer Aslakstrøm m/hvitt skjegg, Fredrikke Siljeholt og Astrid Grislingås. Stående fra venstre: Kirsten Aslakstrøm, Julie Aslakstrøm,  Inga Siljeholt,  Julie Maren Eng, Sven Lervik, Margrethe Haanaas, Kristoffer Siljeholt, Even Eng og Anna Aslakstrøm.

Rolf Siljeholt

Min far Rolf var ansatt i politiet i hele sin yrkesaktive karriere. Først på Ørje og senere ved Vestby politikammer. Han var beryktet for sin nitide jakt på kjeltringer og kriminelle i bygda. Bildet/tegningen er  fra lokalavisen i Vestby fra 1991 med artikkel om far.

 

 Artikkel fra billedbladet NÅ.

 

Karsten Siljeholt 

Onkel Karsten 2 år - etterhvert skulle det vise seg at han ble en STOR og sterk kar.

Min yndlingsonkel - etterhvert ble han betegnet som "Markers sterkeste mann"!

Onkel Karsten og tante Eli på deres bryllupsdag

Onkel Karsten og jeg på Anne Julies og Lars sin brullupsdag på Øiestad gård

    

Søster Anne, mamma og meg - 1 år gammel i 1961. Dessverre døde min søster under tragiske omstendigheter i Rørvannet i 1966.

Min mor drev landhandleri ved svenskegrensen på 60-tallet

Skogheim Landhandel

  

Skogheim Landhandel ble drevet av min mor i mange år og lå bare noen kilometer fra svenskegrensen. Som man kan se av bildet var det stor trafikk og besøk på Landhandleriet denne dagen på 60-tallet og det gikk mest i mel og sukker! Selv stod jeg bak disken som liten pike og sjarmerte kundene med mine små lokker og lure smil.

 

Onkel Karsten og Karin foran Skogheim Landhandel på 60-tallet.

Skogheim brenner ned !

Avisutklipp fra februar 1980, da Skogheim dessverre brant ned.